Page 39 - Tannlegetidende 08-2020
P. 39

og ikke-kappekledde virus unntatt store mengder av bakteriespo- rer. Høy-nivå desinfeksjonsmidler som kan inaktivere sporer når det påføres med forlengede eksponeringstider og blir kalt kjemiske steriliseringsmidler (7–8).
Innenfor EUs rammeverk av definisjoner skiller begrepet anti- septikum seg fra begrepet desinfeksjonsmidler ved at disse kan på- føres ikke-intakt hud eller mucosa hos mennesker og dyr (7). Den- ne presiseringen inkluderer indirekte at antiseptikumet utøver liten grad av lokal skade, det vil si skader ikke eksponert hud eller muc- osa. Hvis en skal følge strengt de ovenfor angitte definisjoner vil et klinisk anvendbart munnskyllemiddel til bekjempelse av virus i en tannlegepraksis sannsynligvis være et antiseptikum som inngår i definisjonen av et lav-nivå desinfeksjonsmiddel.
Hvordan testes desinfeksjonsmidler som reduserer en viruspopulasjon?
Å teste hvor virksom et antiseptikum er mot virus er litt mer kom- plisert enn å teste et antibiotikums efekt mot mikroorganismer. Si- den testmetodene er basert på flere dynamiske variabler så presise- res det at en ikke uten videre kan definere selve efekten av desinfeksjonsmiddelet som en gjør med antibiotika/kjemoterapeu- tika, men kun middelets virusreduserende evne eller virusreduse- rende kapasitet (9). Den virusreduserende evnen av desinfeksjons- midler blir testet i såkalte «virus clearance tests». Dette er tester av samme type som bli gjort i farmasøytisk fremstilling av biologiske legemidler det vil si legemidler basert på bla. rekombinante protei- ner fra eukaryote cellelinjer, humane blodprodukter og vaksiner for å undersøke efekten av virusreduserende tiltak for å hindre virus- kontaminasjon av disse produktene (9).
Den virusreduserende evnen av desinfeksjonsmidler blir testet ved å eksponere viruset for desinfeksjonsmiddelet i løpet av et be- stemt tidsforløp for desinfeksjonsmiddelet (10). Disse testene kre- ver svært nøyaktige forsøksbetingelser som standardiserte ekspo- neringsmetoder (rene eller urene omgivelse (f.eks. cellekultur med eller uten erytrocytter) eksponeringstid, omgivelsestemperatur, luftfuktighet, virustype, konsentrasjon av desinfeksjonsmiddelet etc. (10). Data fra forskjellige virustyper eller laboratorier er i ut- gangspunktet ikke direkte sammenlignbare såfremt ikke testforut- setningene er identiske. Data med hensyn til forskjellige bruksom- råder for eksempel overflatedesinfeksjon av døde overflater eller kroppsvev, er heller ikke betingelsesløst overførbare.
TCID50 (Tissue Culture Infective Dose 50 %) er et mål for kon- sentrasjonen av virus i en virusløsning som kan inokulert 50 % av cellene i testmediet med virus. Graden av virus-inokulerte celler kan endres ved å øke eller minske TCID50. Virusmengde eller vi-
Figur 1. Figuren viser klorhexidinglukonats virusreduserende kapasitet på HCoV 229E i konsentrasjoner som er sammenlignbare med vanlig kommersielt tilgjengelig klorhexidinantiseptikum. Klorhexidinglukamat 0,2% tilsvarer 2,23 x 10-3 mol/L Log10 reduksjonsfaktor 4 er representert med vannrett linje (etter 10 med forfatternes tillatelse).
rusbelastning (viral load) angir mengden virus i et bestemt væske- volum, som oftest i log10 enheter/ml væske.
Den virusreduserende evnen, det vil si forskjellen i virusmengde før og etter eksponering for desinfeksjonsmiddelet, presenteres som en reduksjonsfaktor (9, 10). Reduksjonsfaktoren blir som regel bare angitt som log10 reduksjonsfaktor eller LRFlog10 (9). Testene er imidlertid følsomme for hvilken mengde virus (virustiter) en bruker før eksponering med desinfeksjonsmiddel. For lave virusti- ter før eksponering med desinfeksjonsmiddel kan gi misvisende vi- rus reduksjonsfaktorer (9).
The Europan Agency for the Evaluation of Medicinal Products, Human Medicines Evaluation Unit, (EMEA) anser desinfeksjons- midler med en log10 reduksjonsfaktor på >4 for å utføre en betyde- lig og efektiv virusreduksjon (11). Det er verdt å merke seg at ame- rikanske myndigheter anså en log10 reduksjonsfaktor >3 etter en vel-definert kontakttid med virus til å være en efektiv reduksjons- faktor per 2012 (10). Det er laget en tabell (tabell 1) basert på EME- As tolkning av evne til virusreduksjon i industriell sammenheng (farmasøytisk industri) som kan benyttes for å klassifisere virusre- duserende evne til desinfeksjonsmidler (9).
Hva er Coronavirus?
SARS-CoV-2 tilhører en omfattende familie (se tabell 2) av kappe- kledde virus som evolusjonsmessig kan deles inn kan deles inn i 4 hovedarter betegnet alfa-CoV, beta-CoV, delta-CoV og gamma- CoV. Disse hovedartene har flere undergrupper (12). Per i dag til- hører kjente humane Coronavirus (HCoV) artene alfa-CoV og be-
 2020 · 130 · #8 621






















































































   37   38   39   40   41