Page 35 - Tannlegetidende 08-2020
P. 35

ratet, samtidig bør det innføres periodiske pauser for pasienten til å hente seg inn igjen. Administrasjon av antikolinesterase per os ca. 90 minutter før tannbehandling kan vurderes for å maksimere ef- fekten utover i behandlingsseansen for økt nakke- og oral funksjon, men dette bør eventuelt gjøres i samarbeid med pasientens fastlege eller behandlende nevrolog. En nesten-oppreist posisjon i stolen er å foretrekke for å redusere risikoen for regurgitasjon. Svakhet i de supraglottiske konstriktormusklene som forsegler den laryngeale inngangen og hypersalivasjon er bivirkninger av antikolinesterase- medikamenter, og dermed øker risikoen for å aspirere saliva og andre væsker. Å isolere arbeidsfeltet med koferdam, samt aktivt bruk av sug er tiltak som kan minske risikoen for aspirasjon av sali- va, andre væsker eller partikler (16).
En pasient med MG bruker med stor sannsynlighet medika- menter som kan ha konsekvenser for odontologisk behandling. An- tikolinesteraser, som pyridostigmin, forbedrer muskelfunksjonen ved å redusere efekten til kolinesterase og dermed forlenges virk- ningen til acetylkolin i synapsene (21). Glukokortikoider som pred- nisolon og immunsuppressive midler som ciklosporin er hyppig brukt i behandling av MG (22, 23). Sistnevnte kan gi medikamen- tindusert gingival overvekst. I tillegg er både lymfoid follikulær hy- perplasi i thymus og thymom assosiert med immundysregulering via T-celler (24). MG-pasienter, spesielt dersom thymisk abnorma- litet er tilstede eller de går på høydose steroidbehandling, kan ha en økt risiko for opportunistiske infeksjoner og forsinket sårtilheling (16). Derfor bør det vurderes antibiotikaparaply.
Enkelte medikamenter brukt i odontologien kan gi mulige kom- plikasjoner ved å forverre muskelsvakhet eller ved å interferere med respirasjon (16). Paracetamol og NSAIDs kan administreres trygt (16). Lokalanestesi har blitt rapportert å kunne ha en forsterkende efekt av neuromuskulærblokkerende medikamenter (16, 25), men det foreligger ikke litteratur som dokumenterer slike negative kon- sekvenser av lokalanestesi i klinisk odontologisk sammenheng. Et- tersom MG-pasienter går på antikolinesterase-medikamenter, vil esterbaserte lokalanestesimidler, eller artikain (ester-amid), kunne ha lengre virkningstid og økt risiko for systemisk toksisitet. Enkelte antibiotika kan ha lignende inhiberende efekt av acetylkolin fra den presynaptiske membranen (16).
Myasthenia gravis regnes som en sjelden medisinsk tilstand (SMT) som kan gi rett til Helfo-stønad av tannbehandling. Myasthenia gravis står på A-listen under SMT, som gir vedkom- mende stønadsrett til all nødvendig tannbehandling. Pasientens rettigheter gjelder fra datoen diagnosen blir stilt.
Konklusjon
Myasthenia gravis er en varig neuromuskulær sykdom, karakteri- sert ved fluktuerende muskelsvekkelse og -svakhet. Et komplisert sykdomsbilde som kan afsere ansikts- og oral muskulatur kan gi tannhelsepersonell flere behandlingsutfordringer. Kjennskap til sykdommen kan gi tannleger et fortrinn i å oppdage Myasthenia gravis på et tidlig tidspunkt.
REFERANSER
1. Grob D, Brunner N, Namba T, Pagala M. Lifetime course of myasthenia gravis. Muscle Nerve. 2008; 37: 141–9.
2. Heldal AT, Owe JF, Gilhus NE, Romi F. Seropositive myasthenia gravis: a nationwide epidemiologic study. Neurology. 2009; 73: 150–1.
3. McGrogan A, Sneddon S, de Vries CS. The incidence of myasthenia gravis: a systematic literature review. Neuroepidemiology. 2010; 34(3): 171–83.
4. Vincent A, Leite MI, Farrugia ME, Jacob S, Viegas S, Shiraishi H, et al. Myasthenia gravis seronegative for acetylcholine receptor antibodies. Ann N Y Acad Sci. 2008; 1132: 84–92.
5. Gilhus NE, Tzartos S, Evoli A, Palace J, Burns TM, Verschuuren JJGM. Myasthenia gravis. Nat Rev Dis Primer. 2019; 5: 30.
6. Chiou‐Tan FY, Gilchrist JM. Repetitive nerve stimulation and singlefiber electromyography in the evaluation of patients with suspected myasthenia gravis or Lambert–Eaton myasthenic syndrome: Review of recent literature. Muscle Nerve. 2015; 52: 455–62.
7. Okumura M, Fujii Y, Shiono H, Inoue M, Minami M, Utsumi T, et al. Immunological function of thymoma and pathogenesis of paraneoplastic myasthenia gravis. Gen Thorac Cardiovasc Surg. 2008; 56: 143–50.
8. Gilhus NE. Myasthenia gravis. N Engl J Med. 2016; 375: 2570–81.
9. Fujii Y. The thymus, thymoma and myasthenia gravis. Surgery today. 2013; 43: 461–6.
10. Fang F, Sveinsson O, Thormar G, Granqvist M, Askling J, Lundberg IE, et al. The autoimmune spectrum of myasthenia gravis: a Swedish population‐based study. J Intern Med. 2015; 277: 594–604.
11. Oosterhuis H. Clinical aspects. Myasthenia gravis: CRC Press Boca Raton; 1993. p. 13–42.
12. Bottomley WK, Terezhalmy GT. Management of patients with myasthenia gravis who require maxillary dentures. J Prosthet Dent. 1977; 38: 609–14.
13. Wendell LC, Levine JM. Myasthenic crisis. Neurohospitalist. 2011; 1: 16–22.
14. Weijnen FG, van der Bilt A, Kuks JB, van der Glas HW, Oudenaarde I, Bosman F. Masticatory performance in patients with myasthenia gravis. Arch Oral Biol. 2002; 47: 393–8.
15. Sasakura Y, Kumasaka S, Takahashi T, Shindo J. Myasthenia gravis associated with reduced masticatory function. Int J Oral Maxillofac Surg. 2000; 29: 381–3.
16. Tamburrini A, Tacconi F, Barlattani A, Mineo TC. An update on myasthenia gravis, challenging disease for the dental profession. J Oral Sci. 2015; 57: 161–8.
17. Weijnen F, Kuks J, Van Der Bilt A, Van Der Glas H, Wassenberg M, Bosman F. Tongue force in patients with myasthenia gravis. Acta Neurol Scand. 2000; 102: 303–8.
18. Weijnen F, Van Der Bilt A, Wokke J, Wassenberg M, Oudenaarde I. Oral functions of patients with myasthenia gravis. Ann N Y Acad Sci. 1998; 841: 773–6.
19. Zouvelou V, Rentzos M, Toulas P, Evdokimidis I. Myasthenic tongue. Neuromuscul Disord. 2012; 22: 289–90.
20. Gallagher DM, Erickson KL, Genkins G. Current concepts in the surgical treatment of patients with myasthenia gravis. J Oral Surg. 1981; 39: 30–4.
21. Thanvi BR, Lo TC. Update on myasthenia gravis. Postgrad Med J. 2004; 80(950): 690–700.
22. Johns T. Long‐term corticosteroid treatment of myast- henia gravis. Ann N Y Acad Sci. 1987; 505: 568–83.
23. Tindall RS, Phillips JT, Rollins JA, Wells L, Hall K. A Clinical Therapeutic Trial of Cyclosporine in Myasthenia Gravis a. Ann N Y Acad Sci. 1993; 681: 539–51.
24. Berrih-Aknin S, Le Panse R. Myasthenia gravis: a comprehensive review of immune dysregulation and etiological mechanisms. J Autoimmun. 2014; 52: 90–100.
25. Matsuo S, Rao DB, Chaudry I, Foldes FF. Interaction of muscle relaxants and local anesthetics at the neuromuscular junction. Anesth Analg. 1978; 57(5): 580–7.
 2020 · 130 · #8
617

































































   33   34   35   36   37