Page 33 - Tannlegetidende 08-2020
P. 33

  Figur 1. a,b: Ved behandlingsstart hadde pasienten flere dype lommer med blødning og få gjenværende tenner. Pasienten har samtykket til publisering av bilder og holder selv i leppene.
Kasus
En 65 år gammel mann ønsket en undersøkelse ved Det odontolo- giske fakultets klinikker grunnet tale- og spisevansker (henholdsvis dysartri og dysfagi). Pasienten hadde blitt behandlet ved klinikken for kronisk periodontitt og fått utlevert trådklammerprotese både i over- og underkjeven tre måneder tidligere (figur 1a,b). Pasienten lurte på om disse vanskene kunne skyldes trådklammerprotesen. Ved behandlingsstart hadde pasienten lommedybder på 6–9 mm med blødning ved sondering som ble redusert til ≤ 5 mm etter sy- stematisk depurasjon. Videre ble han anbefalt vedlikeholdsbehand- ling hver tredje måned. Pasienten tok Simvastatin og Albyl-E profy- laktisk etter mistanke om blodpropp i hjernen i 2017. Klinisk undersøkelse viste utydelig tale, sikling, manglende evne til å lukke underkjeven, ptose (hengende øyelokk) og noe mimikkfattig venst- re ansiktshalvdel. Pasienten måtte løfte underkjeven med hånden sin for å lukke den, og med en gang han fjernet hånden, falt den ned igjen. Disse symptomene hadde ifølge pasienten vært progredie- rende. Talevanskene var såpass uttalte ved undersøkelsen at kom- munikasjon måtte foregå skriftlig. Pasienten var ikke i stand til å spise annet enn bløt og flytende kost. Symptomene presenterte seg akutt cirka to uker tidligere. Pasienten har sett utviklingen litt an ettersom han hadde hatt en lignende episode året før, men opplevde da spontan forbedring etter tre uker. I den forbindelse ble det rekvi- rert MR som ikke viste tegn til nytt, men tegn til tidligere infarkt. Undersøkelse av kjeveleddene ga mistanke om luksasjon grunnet
Figur 2. Panoramarøntgen med trådklammerprotese. Legg merke til normale kjeveleddsrelasjoner og anatomiske forhold. Det kan også sees at broen i overkjeven er fjernet siden behandlingsstart, og det uttalte bentapet på de resterende overkjevetennene.
en tydelig preurikulær grop ved palpasjon venstre side, og kjeveled- dene ble reponert av en spesialist i oral medisin og oral kirurgi. Det ble rekvirert et panoramarøntgen for å undersøke kjeveleddenes posisjon og potensielle patologiske prosesser. Panoramarøntgenbil- det avdekket ikke ytterligere patologiske funn og antydet normale kjeveleddsrelasjoner (figur 2). Pasientens symptomer forble der- imot upåvirkede. Intraoral undersøkelse viste begrenset bevegelig- het av tungen. Protesene hadde god tilpasning og retensjon, og in- gen bløtvevsinterferenser ble registrert.
Pasientens symptombilde ga mistanke om blodpropp, nevrolo- gisk sykdom eller svulst, og han ble dermed henvist videre til utred- ning ved Ahus universitetssykehus. Under innleggelse for utred- ning utviklet pasienten gradvis parese av proksimale deler av overekstremitetene og måtte mates via sonde grunnet aspirasjons- fare og redusert svelgeevne. Diagnosen myasthenia gravis ble stilt. Etter behandling med pyridostigmin og prednisolon forsvant symptomene gradvis.
Pasienten har samtykket til publisering av bilder.
Mysthenia gravis
Myasthenia gravis (MG) er en sjelden autoimmun sykdom som rammer neuromuskulære synapser, karakterisert ved fluktuerende muskelsvekkelse og -utmattelse. Vanskeligheter med eller manglen- de evne til å lukke kjeven kan være et typisk funn ved MG. I dag har økt kunnskap og behandlingsmetoder ført til at disse pasientene
2020 · 130 · #8 615

























































































   31   32   33   34   35