Page 22 - Tannlegetidende 08-2020
P. 22

tidende
Vitenskapelig artikkel ·
Arbeidserfaring påvirker behandlingsrutiner i endodonti
 Tabell 1. Bakgrunnsinformasjon om deltagerne
Antall (N) med prosent
Fylke
i parentes
Alle N = 130
Hordaland N = 96
Sogn og Fjordane N = 34
P verdi
 Menn
31 (23,9) 71 (54,6) 16 (12,3) 105 (80,8)
56 (43,1)
21 (22,1) 46 (47,9) 11 (11,5) 80 (83,3)
47 (49,0)
10 (29,4) 25 (73,5) 5 (14,7) 25 (73,5)
9 (26,5)
0,392 0,008
0,023
Alders gruppe
≤39 år ≥60 år Norge
40–59 år
43 (33,1)
39 (40,6)
4 (11,8)
Utdannelse
0,213
Utenfor Norge
25 (19,2)
16 (16,7)
9 (26,5)
Tid fra avsluttet eksamen
> 12 år
Prosent ( %) beregnes ut fra antall deltagere.
≤ 12 år
74 (56,9)
49 (51,0)
25 (73,5)
gang per uke. Noe hyppigere ble det utført endodontisk behandling på voksne over 18 år hvor 34,1 % av tannlegene rapportere at de utførte rotfyllinger ukentlig eller daglig (tabell 2). Tannlegene i Sogn og Fjordane rapportere at de behandlet færre med akutt trau- me per. år enn i Hordaland (p = 0,029). Median for antall traume- behandlinger årlig for begge fylker var 10 (5–30) (tabell 2).
Det var flest tannleger i gruppe 1, som hyppig utførte trinnvis ekskavering både på primære og permanente tenner, samt at de of- tere utførte direkte pulpakapping på melketenner (tabell 2). Det var flere tannleger som rapporterte at de utførte ekstraksjon på melke- tenner (31,7 %) enn permanente tenner (17,1 %) på grunn av endo- dontiske problemer.
Endodontiske behandlingsrutiner
Det å ha god aseptikk under endodontisk behandling er viktig for å oppnå gode behandlingsresultater. Det ble derfor spurt om rutiner ved bruk av koferdam. Tannlegene i gruppe 2 brukte det sjeldnere enn tannlegene i gruppe 1 (OR=0,09, 95 % KI: 0,02–0,43) (tabell 3). Omkring halvparten av tannlegene oppga pasientrelaterte proble- mer som hovedårsak til at de ikke valgte å bruke koferdam, og flere tannleger i gruppe 1 oppga tekniske problemer som årsak (ikke sig- nifikant) (tabell 3).
Lengden av arbeidserfaring påvirket hvilken tro tannlegene hadde på koferdams betydning for behandlingsutfall. Fjorten tannleger svarte ikke på dette og ble derfor ekskludert fra dette spørsmålet. Tannlegene i gruppe 2 hadde minst tro på at koferdam hadde betydning (OR 4,41; 95 % KI 1,39–13,99) og var mer uenig i
at koferdam ga bedre tilgang til arbeidsområdet (OR=0,19, 95 % KI: 0,03–1,05) (tabell 3).
Elleve deltagere svarte ikke på spørsmål om instrumenterings- metoder og ble derfor utelatt fra de følgende analysene. Så mange som 90 av 119 brukte maskinelle utrensningssystemer ved endo- dontisk behandling, og det resiproke systemet Wave One® var det mest brukte systemet (79,6 % i gruppe 1 og 53,3 % in gruppe 2). Protaper®-systemet var også foretrukket av mange i gruppe 2.
To tredje deler av respondentene oppga at de rutinemessig bruk- te elektronisk apekslokator til å bestemme renselengde under endo- dontisk behandling, og her var det ingen forskjell mellom gruppene (data ikke vist).
De fleste tannlegene (90,8 %) brukte flere irrigasjonsløsninger hvor en lav konsentrasjon av NaOCL (0,5–1 %) og 17 % EDTA var mest brukt. Mellom seansene brukte 93,2 % av tannlegene Ca(OH)2 som rotkanal-innlegg og de fleste foretrakk IRM som midlertidig fyllingsmateriale, enten alene eller i kombinasjon med andre mate- rialer som glassionomer sement eller Cavit®) (data ikke vist).
Røntgenrutiner
Deltagerne ble også spurt om røntgenrutiner ved endodontisk be- handling. I DOT i Sogn og Fjordane brukes det fosforplate som skannes, mens det i Hordaland brukes sensor med ledning. Det var større tilfredshet med røntgensystemet i Sogn og Fjordane enn i Hordaland (p = 0,001). Det var også en større andel av tannlegene i Sogn og Fjordane som ofte eller alltid oppga at de brukte Eggenhol- der ved endodontisk behandling enn i Hordaland (80,7 % versus
604 2020 · 130 · #8
















































   20   21   22   23   24