Page 21 - Tannlegetidende 08-2020
P. 21

Moderne endodonti forutsetter bruk av nye instrumenter, materia- ler og teknikker. Når rotbehandling blir utført under optimale og kontrollerte forhold kan en oppnå høy vellykkethetsprosent (1). Flere studier som har undersøkt suksess og feilslag av rotbehand- ling har vært utført på et lærested og/eller i spesialistpraksiser (1– 3). Vellykkethetsprosenten av endodontisk behandling rapportert i disse studiene kan ha blitt påvirket av hvor undersøkelsene er blitt utført og er derfor ikke nødvendigvis representative for det en van- ligvis oppnår i en allmennpraksis (4). I en stor studie fra Malmø ble det ved kontroll cirka ett år etter utført behandling funnet at 52 % av rotfylte tenner hos unge voksne hadde apikal periodontitt (5). I en oppfølgingsstudie av 9–17 åringer behandlet i den ofentlige tannhelsetjenesten i Norge varierte suksessraten fra 48–75 % (6). Dårlig kvalitet på røntgenopptak var et hyppig eksklusjonskriteri- um i denne studien som også viste at den tekniske kvaliteten av rotfyllingen var korrelert til behandlingssuksess (6).
Retningslinjer for endodontisk behandling oppdateres jevnlig av European Society of Endodontics (ESE) (7) og reflekterer et ønske og behov for kvalitetssikring av rotbehandlingsprosedyrer. Det finnes lite informasjon om i hvilken grad endodontiske retningslinjer og proto- koller blir fulgt opp i praksis av allmenntannleger. Ved grunnutdan- ningen ved universitetene følger studentene til enhver tid aksepterte og anerkjente behandlingsprotokoller og strategier. Men en vet lite om tannleger etter ferdig grunnutdannelse fortsetter å følgeretningslinje- ne og om de i tillegg tilegner seg ny kunnskap og nye rutiner.
Behandling av barn og ungdom er prioriterte oppgaver i den of- fentlige tannhelsetjenesten (DOT), men også voksne pasienter over 18 får behandling i tjenesten. Bruk av ulike endodontiske prosedy- rer, protokoller, utstyr og materialer er viktige faktorer som kan på- virke suksessraten av utført behandling. Per i dag har en lite kunn- skap om hvor ofte tannleger i DOT utfører rotbehandling, om de følger aseptiske koferdamrutiner, hvilken røntgen protokoll de føl- ger, hvilke roterende instrumenter de bruker, hvilke midlertidige fyllingsmaterialer de velger samt hvilke retningslinjer de følger når rotbehandlede tenner skal kontrolleres over tid. Målsetningen med undersøkelsen var å få informasjon om hvilke endodontiske be- handlingsrutiner tannleger i Tannhelsetjenesten i Hordaland og Sogn og Fjordane har, og knytte denne informasjon til deres ar- beidserfaring etter endt grunnutdannelse (8).
Materiale og metode
Et web-basert program (SurveyXact) ble brukt til å utforme et spør- reskjema for elektronisk utsendelse til 187 tannleger i DOT i Hor- daland (n=145) og Sogn og Fjordane (n=42). Spørreskjema ble dis- tribuert i februar 2018 og to påminnelser ble sendt ut for å nå ikke–respondenter. Deltakelsen og datainnsamlingen var anonym.
Spørreskjemaet bestod av 35 spørsmål hvor en ønsket informa- sjon om 1) deltakernes personalia (alder, kjønn og antall år fra av- sluttet grunnutdannelse), 2) hvor ofte tannlegene utførte rotbe- handling og akutt traumebehandling i primære og permanente tenner og 3) kliniske prosedyrer og behandlingsprinsipper innen endodonti.
Spørreundersøkelsen ble godkjent av Norsk Senter for forsk- ningsdata (NSD) og ble gitt prosjektnummer 54620.
Statistiske analyser
Antall år fra avsluttet grunnutdannelse ble delt i to grupper; 1–12 år (gruppe 1) og 13–42 år (gruppe 2). Antall år ble knyttet til tannle- gens alder og ville kunne reflektere tannlegens arbeidserfaring. Tannleger i gruppe 1 ble brukt som referansegruppe for sammen- lignende analyser. The Mann-Witney U test og Kji-kvadrat test ble brukt til å sammenligne gruppene.
Regresjonsanalyser (odds ratio, OR; 95 % konfidensintervall, KI) ble brukt til å undersøke hvilken rolle arbeidserfaring hadde på kliniske prosedyrer og behandlingsprinsipper. Det ble vurdert om alder var en mulig kovariat, men det ble bestemt å ikke inkludere denne faktoren i videre analyser på grunn av god sammenheng med antall år fra avsluttet grunnutdannelse.
Signifikansnivå ble satt til 5 %.
Til alle statistiske analyser ble programmet STATA (versjon 14.0; Stata Corp., College Station, TX) brukt.
Resultater
Av totalt 187 tannleger som ble invitert takket 139 ja til å delta, noe som ga en deltagelse på 74,3 %. Ni av deltagerne oppga at de ikke utførte endodontisk behandling og ble derfor ikke inkludert i ana- lysene, slik at svar fra 130 tannleger ble analysert.
Bakgrunnsinformasjon om deltagerne
Oversikt over deltagerne og deres bakgrunnsinformasjon finnes i tabell 1. Det var flest kvinner som deltok og utgjorde 76 % av alle deltagerne. Litt mer enn halvparten av deltagerne (54,6 %) var un- der 40 år gamle. I Sogn og Fjordane fylke var denne andelen noe høyere enn i Hordaland (73,5 % versus 47,9 %, p = 0,008). Flere tannleger i Sogn og Fjordane hadde også avsluttet grunnutdannin- gen senere enn tannlegene i Hordaland (p = 0,023) (tabell 1).
De fleste tannlegene (80,8 %) hadde fått sin utdannelse i Norge.
Hyppighet av endodontisk behandling
I tabell 2 oppsummeres vi hyppigheten av endodontiske prosedyrer og for akutt traumebehandling. De aller fleste tannlegene (95,2 %) anslo at de utførte endodonti på barn under 18 år sjeldnere enn en
2020 · 130 · #8 603















































































   19   20   21   22   23