Page 17 - Tannlegetidende 08-2020
P. 17

te i et tannteknisk laboratorium med mindre en autorisert tanntek- niker står ansvarlig for kvalitetskontrollen på det ferdige tanntek- niske produktet. Halvparten av bedriftene oppgir å ha 1–3 ansatte med fullført tannteknikerutdanning fra annet land. En årsak kan være at bedriften ikke får tak i norsk autorisert arbeidskraft, spesielt utover i distriktene. En annen årsak kan være at utenlandsk og eventuelt ufaglært arbeidskraft (tannteknikerassistenter) faller ri- meligere lønnsmessig i et marked preget av stor konkurranse, im- port og krav om ofentlig anbudsutsetting av tanntekniske tjenester.
Undersøkelsen etterspør grunnlønn per år (ekskludert overtid) for en autorisert tanntekniker med 5–10 års erfaring. Når svarene varierer fra 350 000 – 750 000 NOK per år (gjennomsnitt 448 322 NOK). skyldes den store variasjonen trolig at de best betalte tann- teknikerne i undersøkelsen er selvstendige laboratorieeiere. Når 6 av 16 respondenter oppgir at årslønnen ligger under 400 000 NOK må dette sies å være lavt betalt sammenlignet med statistisk sentral- byrå (SSB, 2017) sin gjennomsnittlige årslønn for protese- og tann- teknikere på 506 760 NOK (18).
Fremtidig satsning
Å definere relevant studieinnhold er en kontinuerlig prosess. Ønsket om å gjøre de uteksaminerte tannteknikerkandidatene best mulig rustet for arbeidsmarkedet fører til stadig implementering av nye tek- nikker etter hvert som materialteknologien utvikles. Samtidig som tannteknikerprofesjonen blir mer mangefasettert og spesialisert er rammene for studiet regulert av Lov om Universitets- og høyskole. Bachelorstudiet i tannteknikk (3 år /180 studiepoeng) består av halv- parten teoretisk tilnærming og ditto ferdighetstrening/praksis. Som et universitetsstudium vil denne fordelingen opprettholdes grunnet førende krav til teoretisk kunnskapsgrunnlag.
Ordningen med to studieretninger vil opprettholdes etter 2020 selv om respondentene var delt i synet på dette. Det kan være van- skelig for små bedrifter å ansette en med studiespesialisering når de trenger en «all round» tanntekniker. Av hensyn til profesjonens bredde og fordi det totalt sett er lite praksis og tilsvarende mye teo- ri i studiet er det likevel fornuftig å opprettholde studiefordypnin- gen innen henholdsvis fast og avtakbar protetikk, med mindre det er ønskelig at fordypningskompetanse på sikt kun blir å finne uten- for Norge.
Blant respondentene var det stor tro på videre utvikling av digi- tal teknologi innen fast protetikk, men ikke innen avtakbar prote- tikk. Etterspørsel og kompetanse knyttet til konstruksjon av avtak- bare proteser bør derfor fortsatt være en vesentlig del av tannteknikerstudiets innhold. Kunnskap og ferdigheter om tann- oppstilling ved ulike kjevekamsrelasjoner er nødvendig, og ofte ut- gangspunktet for å kunne designe de store og avanserte protetiske løsningene.
Konklusjon
Når det gjelder utviklingen av tannteknisk produksjon i Norge sy- nes det klart at bruk av digitale fremstillingsmetoder (CAD/CAM) øker. Innen fast protetikk ser det ut til at datastyrte prosesser i stor grad erstatter manuelle arbeidsprosedyrer som voksing og støping. Markedsundersøkelsen viste at freste helkeramiske- og metallkera- miske underkonstruksjoner produsert ved hjelp av CAD/CAM er mest anvendt i dagens marked. Zirkonia er materialet som benyttes mest innen fast protetikk, deretter følger Co-Cr legeringer. Produk- sjon av avtakbar protetikk er fortsatt betydelig, og arbeidsprosesse- ne blir i all hovedsak utført ved bruk av konvensjonelle manuelle teknikker. Pasientkontakten er økende blant norske tannteknikere, og omfatter etter hvert både fargeuttak, avtrykkstagning, bittregist- rering og innprøving av tannerstatninger. Lokal tannteknisk kom- petanse vil være nødvendig også fremover med tanke på tverrpro- fesjonelt samarbeid og opprettholdelse av god kommunikasjon og service til beste for pasienter fra alle samfunnslag og i alle faser av voksenlivet.
I samsvar med felles nasjonale retningslinjer for styring av læ- ringsutbytte (KD – RETHOS) og som følge av økende pasientkon- takt bør tannteknikerstudiet få en økt klinisk orientering. Tverrfag- lig samarbeidslæring mellom tannlege-, tannpleier- og tannteknikerstudenter i studieløpet kan bidra til at forståelsen for hverandres fagfelt og kliniske og tekniske utfordringer kan komme pasientene til gode.
Metodisk ville det styrket undersøkelsens validitet om svarpro- senten var høyere. Likevel er det fremkommet mye interessante data som langt på vei bekrefter eller avkrefter ulike antagelser om tanntekniske bedriftsstrukturer, deres produksjonsmetoder og tje- nester.
2020 · 130 · #8 599
























































































   15   16   17   18   19