Page 16 - Tannlegetidende 08-2020
P. 16

tidende Vitenskapelig artikkel · Utviklingen av tannteknisk produksjon i Norge
for import av tannteknisk arbeid er lavere pris. Ofentlige tannhel- seklinikker kan også være pålagt å benytte rimeligste alternativ i henhold til framforhandlede avtaler med norske og/eller uten- landske laboratorier (14). Denne utviklingen fremmer ikke lokale tannteknikeres eksistensgrunnlag. Og i et samfunns- og miljøper- spektiv kan man undres hvor bærekraftig det er å sende tannteknis- ke arbeider jorda rundt? Alternativt kan pasienten ende opp med et utilfredsstillende resultat som følge av snarveier i fremstillingspro- sessen knyttet til manglende prøving og justering. Undersøkelsen fra 2009 (14) viste at det hovedsakelig var MK broer og single MK kroner som ble importert. Arbeider hvor det stilles høye krav til estetikk og tett samarbeid med tanntekniker produseres i Norge. Dette begrunnes med tungvint kommunikasjon med produsentene i utlandet og usikkerhet rundt material- og teknikkvalg i importerte produkter (14).
Økt efektivisering gjennom CAD/CAM kan føre til at fortjenes- ten ved import fra lavkostland blir mindre fordi det teknologiske utstyret og tilhørende materialer og komponenter har et internasjo- nalt prisnivå. Det vil si at timeprisen tilknyttet de manuelle arbeids- prosessene utgjør den reelle prisdiferansen. Når lønningene i til- legg stiger i Kina (15), er det naturlig å tenke at produksjonen flyttes til land der miljøhensyn og arbeidsvilkår er enda mer kritikkverdi- ge. I tillegg kan utfordringer som følge av globale konflikter, pande- mier og svikt i importleveranser synliggjøre behovet for lokal tann- teknisk kompetanse.
Pasientkontakt
Markedsundersøkelsen for tannteknikere viser at omfanget av pasi- entkontakt er høyt. Dette gjelder ikke bare fargeuttak, men også pa- sientkontakt knyttet til innprøving og utbedring av protetiske ar- beider. Ut fra Helsepersonelloven har det vært omstridt hvorvidt tannteknikeren innehar forsvarlig kompetanse til å ta avtrykk. Selve arbeidsprosessen ved å ta et enkelt alginatavtrykk er ikke kompli- sert, men når det kommer til vurderinger tilknyttet symptomer på oral patologi, hygienetiltak og prosedyrer for journalføring ved pa- sientmottak så inngår ikke dette i dagens Bachelorstudium. Under- søkelsen viser at i 17 av 31 bedrifter tas det avtrykk i forbindelse med manglende antagonistavtrykk, eller ved reparasjon og rebase- ring av avtakbare proteser. Dette tyder på at det er et reelt behov for at tannteknikere kan bistå med denne typen tjenester, såfremt tann- legen har delegert oppgaven. I tillegg til at det finnes 2–3 klinisk utdannede tannteknikere i Norge har NTTF de siste årene gjen- nomført flere avtrykkskurs for sine medlemmer som gjør at kom- petansen på området er høyere nå enn tidligere. Noen tannteknike- re sier de også utfører intraoral skanning. Dette er positivt med hensyn til tverrprofesjonell fagutvikling, og utgjør trolig mindre
risiko for pasienten med tanke på kliniske komplikasjoner (16). Re- sultatene viser at bruk av digitale avtrykk er i fremvekst i forbindel- se med fast protetikk, men ikke like raskt som forventet. Fortsatt benyttes tradisjonelle avtrykk, og spesielt innen avtakbar protetikk hvor proteseunderlagets utstrekning er viktig for å sikre protesen optimal retensjon. En oversiktsartikkel fra 2017 peker på bruk av intraoral skanning som en kontraindikasjon ved fremstilling av av- takbare proteser grunnet fravær av, eller langt spenn mellom stabile referansepunkter for laseravlesning, og at det ikke er mulig å regist- rere mykvevets bevegelser (17).
Et mer overraskende funn i undersøkelsen er at det ved 20 av 31 bedrifter (nesten 65 %), utføres bittregistrering på pasient. Dette krever god bittfysiologisk forståelse, og sett i ettertid burde spørs- målet vært tydeligere spesifisert slik at det fremgikk om bittregistre- ringen gjelder helt, eller delvis tannløse pasienter. Det vil si hvor- vidt bittregistreringen omfatter definering av kjevekamsrelasjoner, bitthøyde og okklusjonsplan, eller enkle bittindeks ved mer intakte resttannsett.
Vedrørende økt pasientkontakt oppga 3 respondenter at de også mottar pasienter i forbindelse med rådgivning ved estetisk tannbe- handling, såkalt smile design. Smile design kan visualisere indivi- duelt tilpasset tannmorfologi, og foreslå ulike alternative konstruk- sjonsløsninger gjennom bildebearbeiding og/eller digital ansiktsskanning. Ved høyestetisk tannbehandling er nær kontakt mellom pasient og tanntekniker, og tett samarbeid mellom tanntek- niker og tannlege særlig påkrevet.
Utvalget for undersøkelsen og bedriftssammensetninger
Det er flest små og mellomstore bedrifter som har besvart undersø- kelsen, og flest fra Østlandet. Ingen av respondentene er kjedebe- drifter, og overraskende få er samlokalisert med tannlege/tannplei- er/tannklinikk. Når kun 7 respondenter oppgir at bedriften har ansatte i rent administrative stillinger tyder dette på at mindre pro- duksjonsbedrifter ikke kan ta seg råd til dette. I tillegg til ren fag- kunnskap kreves dermed god merkantil innsikt og kjennskap til personalledelse. Mangelfulle kunnskaper om næringsdrift kan gå på bekostning av lovforpliktelser. En fordel med samlokalisering antas å være bedre samarbeid om pasienttilfellene, mer efektivitet og deling av administrative tjenester.
Med ett unntak svarer alle respondentene at det er autorisert(e) tanntekniker(e) ansatt i bedriften. Autorisasjonen er en tittelbeskyt- telse, og den som kjøper tanntekniske produkter fra et tannteknisk laboratorium i Norge skal være trygg på at dette er produsert under en autorisert tannteknikers kvalitetskontroll. Rett til autorisasjon etter søknad har den som har bestått et tre-årig bachelorstudium i tannteknikk med eksamen (1). Det er ikke anledning til å ha ansat-
598 2020 · 130 · #8























































































   14   15   16   17   18