Page 15 - Tannlegetidende 08-2020
P. 15

mens midlertidige partielle proteser har økt med 22 % (7). Som føl- ge av lav inntekt kan det være mange, og spesielt de med større dor- sale tannluker som avfinner seg med at den rimeligere midlertidige partielle protesen blir en varig løsning.
Norge er nå et multikulturelt samfunn. Innvandring fra land der forebyggende tannhelse har mindre fokus, og odontofobi, for eks- empel som følge av tidligere overgrep (10, 11), kan også forklare etterspørselen etter avtakbar protetikk. Derav følger behovet for protesevedlikehold i form av reparasjoner, utvidelser og rebaserin- ger.
Resultatene viser at kun noen få tanntekniske laboratorier i Nor- ge produserer ortodontisk apparatur tilknyttet tannregulering. Det kan være et udekket behov for disse tjenestene. Samtidig oppgir 23 av 31 respondenter at bedriften produserer harde ortodontiske bitt- skinner. Dette indikerer et behov for økt kunnskap om bittfunksjon og ulike former for skinneterapi i tannteknikerstudiet. En bittskin- ne kan virke både rehabiliterende og forbyggende avhengig av kon- struksjonsdesign og materialvalg. Tall fra Sverige viser en økning på 12 % i antall bittskinner fra 2013–17 (7).
Konvensjonell produksjon kontra CAD/CAM
Når det gjelder ulike produksjonsteknikker innen fast protetikk er støping tydelig en arbeidsprosess som er på kraftig retur i norske tanntekniske laboratorier. Dette skyldes i stor grad implementering av CAD/CAM og utstrakt bruk av freste løsninger, fortrinnsvis i materialet zirkonia. Materialet benyttes til fullkontur kroner, og til underkonstruksjoner med videre manuell påbrenning av dekkeram for høyere estetikk, samt implantatarbeider. De helkeramiske mate- rialene ser ut til å ta over for metaller og legeringer innen fast pro- tetikk, men undersøkelsen viser også at en del bruker frest Co-Cr, eller støpt gullegering. Det tyder på at konstruksjon av MK stadig er aktuelt, selv om underkonstruksjonene nå designes digitalt og fremstilles hovedsakelig ved hjelp av fresing.
CAD (digitalt design) er godt etablert i de fleste bedrifter som produserer fast protetikk og har i stor grad erstattet manuell opp- voksing på laboratoriet. CAM (digital produksjon) ved hjelp av fre- sing eller 3D-printing er det under halvparten av bedriftene som utfører selv (in-house). Via fildeling er det enkelt å få ferdige under- konstruksjoner levert fra underleverandører for videre ferdiggjø- ring i eget laboratorium. Lasersintring av legeringer og 3D-printing av polymerer er mindre benyttet.
Tradisjonelle manuelle håndverksprosesser som modellfremstil- ling, pressing av e.max, porselenssjikting, tannoppstilling, tilsli- ping, pussing og polering er stadig høyst aktuelle. Til tross for øken- de grad av digital fremstilling i dentalbransjen er det verdt å merke seg at de digitale produktene ikke innehar en standard i rå tilstand
som direkte kan utleveres til pasient. Fortsatt er god håndverker- kompetanse påkrevet for å tilfredsstille estetiske og funksjonelle krav. Profesjonsfaglig kunnskap om konstruksjonsprinsipper, ma- terialegenskaper og materialdimensjonering er helt nødvendig for å kunne nyttiggjøre seg den til enhver tid aktuelle teknologien og programvaren.
Undersøkelsen kan tyde på at små bedrifter i større grad enn før, har en tydelig spesialisert produksjon. Dermed er det logisk at disse bedriftene benytter underleverandører til spesialarbeid eller CAM- delen av produksjonen for å redusere investeringskostnader og res- sursbruk. I Norge samarbeider mange små og store tanntekniske laboratorier. Noen produserer utelukkende avtakbar protetikk, mens andre utfører delproduksjon og benytter for eksempel kun CAD som arbeidsverktøy. Dette legger grunnlag for spesialisering av eget produktsortiment.
Ingen av respondentene i undersøkelsen benyttet CAD/CAM til helproteser eller partielle proteser. Det er likevel en kjent sak at en- kelte tanntekniske laboratorier i Norge designer Co-Cr skjeletter til partielle proteser digitalt, og fremstiller både ortodontiske skinner, guideskinner og individuelle avtrykkskjeer ved hjelp av CAD/CAM teknologi. Omfanget av dette kan ikke dokumenteres gjennom den- ne undersøkelsen.
Import av tanntekniske arbeider til Norge
Å definere omfanget av import basert på resultatene i denne under- søkelsen er usikkert. Kun 3 av respondentene oppgir at bedriften importerer tanntekniske produkter/delprodukter. Det reelle om- fanget er trolig langt høyere. Uansett om arbeidet er helt eller delvis norskprodusert er det et krav at en autorisert tanntekniker ved la- boratoriet står ansvarlig for kvalitetssikring av produksjonen, og sikrer at det tanntekniske produktet er i overensstemmelse med tannlegens spesifikasjoner. Opplysningene om produktet skal være sporbare og fremgå av vedlagt dokumentasjon og samsvarserklæ- ring som pasienten kan kreve å få utlevert.
Materialanalyser utført ved NIOM i 2014 (12) avslørte store mangler i legeringssammensetning og samsvarserklæringer i for- hold til kravene i Direktivet for Medisinsk utstyr (93/42/EØF) både ved utenlandske og norskproduserte kroner. I hvilken grad pasien- ter til enhver tid opplever tilstrekkelig informasjon og brukermed- virkning i forhold til ulike tannerstatningsalternativer, produk- sjonsland og eventuelle konsekvenser, slik pasient- og brukerrettighetsloven krever, er et interessant spørsmål (13).
Import av tanntekniske produkter har vært prisdempende for det norske markedet. Prisen for en singel krone levert fra tanntek- niker i dag er omtrent tilsvarende som for 20 år siden. En spørreun- dersøkelse blant tannleger i Norge i 2009 viste at hovedargumentet
2020 · 130 · #8 597




















































































   13   14   15   16   17