Page 14 - Tannlegetidende 08-2020
P. 14

tidende Vitenskapelig artikkel · Utviklingen av tannteknisk produksjon i Norge
  Figur 2. Bruk av CAD/CAM ved eget tannteknisk laboratorium (in-house produksjon). Antall svar.
det er positivt med fordypning i fast/avtakbar studieretning. Et ut- bredt syn er ellers at studentene må kunne alt, og at de må ha mer praksis. Gjerne flere/lengre praksisperioder og «et ekstra år på labo- ratoriet før eksamen». I tillegg er det 8 som svarer vet ikke/usikker, eller ikke besvarer dette spørsmålet.
Når det gjelder hvilke kunnskaper og fagområder som må pri- oriteres mer i tannteknikerstudiet for at tannteknikeren i større grad fremover skal kunne veilede pasienter, tannleger, og andre hel- seprofesjoner nevner respondentene flere momenter. Konvensjo- nell- og digital avtrykkstagning, bittregistrering, journalføring i tråd med HELFO, hygiene, sementeringsteknikker, materialkunn- skap, digital produksjonskompetanse og mer klinisk erfaring og tverrfaglig samarbeid med tannlegestudenter. Dette knyttes til far- geuttak, ad hoc justeringer og forståelse for utfordringer relatert til produksjonstid/kostnader og kommunikasjonsferdigheter. I tillegg fremgår det at kontakt med tannhelseteamet er viktig, og igjen at tannteknikere bør markedsføre profesjonen mer overfor pasienter.
Diskusjon
Diskusjonen vektlegger interessante funn fra undersøkelsen som sier noe om i hvilken retning tannteknisk produksjon i Norge er på vei. På bakgrunn av svak oppslutning om undersøkelsen er det van- skelig å generalisere, men det fremkommer likevel noen interessan- te utviklingstrekk når teknologi settes opp mot samfunnets behov der tannerstatninger inngår.
Produkttyper og tjenester
Ifølge undersøkelsen produseres det mest single kroner og broer i de representerte bedriftene. Det er et forventet resultat i tråd med «Rapport om Tannhelsestatus i Norge» (6) som viser at befolknin- gen beholder egne tenner lenger. Andelen single implantater er
Figur 3. Materialer og produksjonsteknikker til underkonstruksjoner og fullkroner, fast protetikk. Antall svar.
også betydelig, uten at det her kan vises til tidligere tall for sam- menligning i Norge. I Sverige hvor Försäkringskassan registrerer antall årlig innsatte protetiske arbeider innen statlig tannvårdsstøtte per aldersgruppe, kan man se at i perioden 2013–2017 har antall singelimplantater økt med 86 %, mens implantatkonstruksjoner mellom 2 og 8 ledd har økt med 78 % (7). Selv om vilkårene for of- fentlig støtte til tannbehandling er bedre i Sverige enn i Norge er det grunn til å anta at Norge følger omtrent samme utvikling ettersom velferdstjenester, helsevesen og levesett i stor grad er sammenlign- bart mellom de to landene. En singel implantat vil ikke kreve at vi- tale nabotenner berøres og vil framstå som en god løsning for man- ge selv om kostnaden er forholdsvis høy.
Undersøkelsen viser i likhet med tall fra Sverige at produksjo- nen av større implantatkonstruksjoner er vesentlig lavere i forhold til produksjon av single-, og mindre bro-implantatarbeider (delim- plantat). Trolig skyldes dette at avanserte fullkjeve implantatarbei- der er svært kostbare, og at få grupper i befolkningen er berettiget økonomisk støtte til en så omfattende tannrestaurering etter folke- trygdlovens regler (8). Kartleggingsrapporten «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester» fra Statistisk sentralbyrå bekrefter en klar sosial gradient i tannlegekontakt kontra inntekt og utdanning. Halvpar- ten av de med et udekket behov for tannlegehjelp oppgir å ikke ha råd (9). Varierende tannstatus og valg av eventuell tannerstatning kan derfor tolkes som uttrykk for sosial ulikhet i befolkningen.
Samtidig viser undersøkelsen at produksjon og etterspørsel etter avtakbar protetikk i bedriftene er omfattende, og spesielt framstilles det en stor andel partielle proteser. Ifølge Försäkringskassan i Sveri- ge (2018) har antall produserte helproteser blitt redusert med 17 %,
596 2020 · 130 · #8






















































































   12   13   14   15   16