Page 78 - Tannlegetidende 6-2020
P. 78

tidende Notabene
 Tidende er 130 år
For fem år siden markerte Tidende sitt 125­års­ jubileum. I år er bladet 130 år. Det markeres i mindre grad. Og det fortjener en omtale.
Da Den norske tandlægeforenings Tidende kom ut med sitt første nummer 15. oktober 1890, var det omlag 60 tannleger i hele landet. Men foreningen kom i gang alt i 1884, og sekretæren, Ole Seel, fikk bestyrelsen med på at referatene skulle trykkes og distribueres til alle medlemmer. Dermed var «Tidende» etablert. Bladet skulle først og fremst inneholde foreningens «forhand­
linger», altså møtereferater. I den utstrekning det var plass, skulle man også publisere faglige uttalelser, oversettelser av utenlandsk faglitteratur, bokanmeldelser og nyheter. Tannlegene hadde også et økonomisk perspektiv, og satset tidlig på å ta inn «avertissementer».
Utover 1890­tallet ble økonomien likevel så dårlig at bladet nesten ble nedlagt. Redningen kom med Ola Krøtø, redaktør fra 1900. På sine tre år i redaktørstolen bygget han opp Tidende både redaksjonelt og økonomisk. Stofmengden økte,
det ble laget bytteordning med andre tidsskrifer, og medlemstallet steg i takt med suksessen.
Tidende er fortsatt et viktig fagmedium, og mange norske tannleger leser ikke andre fagtidsskrifer. Leserne gir også gode tilbakemel­ dinger. Gjentatte leserundersøkelser, senest i 2019, dokumenterer at Tidende vurderes som troverdig og aktuelt, og at bladet blir lest både grundig og lenge. Troverdighet er det absolutt viktigste for et redaksjonelt uavhengig redaktørstyrt medium.
tilbakeblikk
1920
Normal anatomiundervisning
«I 1893, da Statens poliklinik for tandsygdom- me aapnedes, hadde 1ste læreren i løpet av
2 semestre foruten ledelsen av ekstraktions- avdelingen hver morgen og plomberingsavde- lingen hveranden eftermiddag at gjennemgaa anatomi, fysiologi, pathologi og farmakologi, dessuten gaves der skriftlige oppgaver, og dette var den gang i en grad som vanskelig forstaaes nu – nødvendig. Omfanget av anatomipensumet kunne under disse forhold ikke bli imponerende. ...
Siden den tid har tandlægeundervisningen gjennemgaat en uanet stor utvikling saavel hele verden over som herhjemme. Det vigtigste skridt fremover gjordes i 1905, da N.T.F. opprettet sit tekniske tandlægeinstitut, til hvis bestyrer den ansatte en med den amerikanske undervisning fortrolig svensk-amerikanske tandlæge: Sandblom. Hermed var gundlaget for en fuldstændig NB. praktisk tandlægeundervisning lagt; nogen aar senere blev det vel indarbeidede institut slaat sammen med Statens poliklinik for tandsyg- domme, hvorved staten overtok den hele undervisning.»
Fra Johan Bruns forslag om å legge anatomi- undervisningen til Det medisinske fakultet 5. hefte, mai 1920
1970
«Tannlægesjakk – et quasivitenskapelig forslag: Til et parti sjakk benyttes 16 sorte og 16 hvite brikker. Hos mennesket skal det normalt være 32 tenner, 16 i overkjeven og 16 i underkjeven. Ville det ikke da være en idé å lage seg et såkalt sjakksett for tannlæger der man benyttet tenner i stedet for vanlige sjakkbrikker? Det skulle ikke være noe i veien for å holde seg til de sjakkregler som allerede finnes, når man på forhånd er blitt enige om hvilke tenner skal være konge, dronning osv.
Men artigst (og mere odontologisk?) ville det være om man kunne lage en rettelig odontologsjakk, med regler, der hver tann hadde sin egen verdi og bevegelsesmulighet.
Jeg har syslet med denne ideen i noen år, og kom til et ganske respektabelt antall ekstraherte tenner, men ofret dem i faderlig omsorg til min studerende sønn da han trengte tenner til sine fantomarbeider.»
H.C. Stokstad, Kr-sund N. – Brev til redaktøren 6. hefte, mai 1970
2010
Frihet
«Et påfallende trekk ved amerikanernes kultur er deres konkrete forhold til «freedom». USA har i alle år tatt imot undertrykte mennesker fra hele kloden. Deres militære styrker er frihetskjempere, og alle krigene på fremmed jord er ledd i å beskytte og spre frihet. Dette tror de på. Det var slik USA ble til. Og forholdet til de militære styrkene er personlig. Veteranorganisasjoner, minnelunder og en jevn strøm av hjemsendte bårer sørger for å holde det ved like.
Frihetsbegrepet omfatter også begrens- ning av skatter og offentlige påbud til et minimum. Selv den pågående folketellingen anses av mange som et inngrep i friheten. Tenk å måtte svare på spørsmål om hvor mange som bor i huset ditt! Også retten til å gå til grunne synes å ha verdi. Akkurat nå er det midt i etterveene etter den nye helse- reformen, som mange synes er et angrep på friheten fra en sosialistisk president. Er han egentlig amerikaner?
Til gjengjeld hersker det et sosialt press til å hjelpe hverandre. Og det gjør man.»
Fra «Betraktninger fra Washington DC» av Nils Jacobsen Nr. 8, juni 2010
    576
2020 · 130 · #6–7
Sjakk
 





































































   76   77   78   79   80