53e23350c9ce004b04960f26_tannlegetidene_logo.png

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2018 / 6 / - Jeg er glad i utfordringer
Professor emeritus Ingar Olsen:

- Jeg er glad i utfordringer

I mer enn fem år har han vært emeritus, og møter opp på kontoret ved Institutt for oral biologi (IOB) på Gaustad mandag og tirsdag. De andre dagene bedriver han forskning fra hjemmekontoret sitt på Tåsen. Tidende har gitt meg i oppdrag å bli bedre kjent med denne mannen, som har veiledet flere enn 20 doktorander og har mer enn 700 publikasjoner på CVen sin. Har han noen hobbyer eller er det bare forskning som teller?

Ingar Olsen ved PCen. Foto: Reidun Stenvik.

Vi har forsøkt å finne ut noe om Ingar Olsen ved å slå opp i Norges Tannleger, og de to siste utgavene har ingen opplysninger utenom navn, fødsel og tannlegeeksamen. Det begynte altså i Drammen, der han tok eksamen artium i 1962, før han begynte på tannlegestudiet. Men hvorfor var han 20 år?

- Jeg tok for sikkerhets skyld realskoleeksamen, eller «rasken» som det ble kalt, fordi jeg ikke var sikker på om jeg ville klare å ta artium, forklarer han med et lite smil.

«Plikttjeneste» i Trondheim

Da Ingar Olsen ble cand.odont. i 1966, hadde vi fortsatt siviltjeneste med plikt til å arbeide i offentlig tannhelsetjeneste i ett og et halvt år. Så etter et år i det militære på Lutvann, kom han til skoletannpleien i Trondheim i 1967, og fikk arbeidsplass på Heimdal. Da har vi noe felles, for intervjueren hadde nylig forlatt Trondheim da Ingar Olsen kom oppover. Vi utveksler minner om masse karies, mange utenlandske tannleger og tannlege Marie Strand, som var regnet som en streng og krevende sjef. Gjerrig på diamanter og hardmetallbor var hun også. Men vi enes om at det var greit å ha sin plikttjeneste der oppe.

Ingar Olsen jobbet så i privat tannlegepraksis i Trondheim et års tid, men han hadde lyst til å bli oral kirurg og søkte om opptak ved avdelingen i Oslo. Det gikk bra, så 1. august 1970 var han på plass som instruktør i full tid på Klinikk for oral kirurgi og oral medisin ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Forskning i starten

Ingar Olsen sa innledningsvis at hans forskning startet med et stipend i farmakologi med Per Løkken som veileder og mentor. Men når vi har snakket med Løkken og med Hans R. Haanæs, som var på kirurgen i 1970, får vi et bestemt inntrykk av at flere har vært involvert. Og allerede det første året er han i gang. Sammen med Ingolf Bruaset konstruerte han et apparat for å måle hevelse ved fjerning av visdomstenner. Forutsetningen var like tenner på hver side, slik at motstående kunne brukes som kontroll.

- Ja, det stemmer jo det, humrer Olsen, og medgir at denne modellen visstnok har vært i bruk i mange forskningsprosjekt senere.

Men i 1971 dukket stipendet i farmakologi opp, og ikke bare Per Løkken men også professor Eigil Aas på «kirurgen» ivret for at Ingar skulle bli den utvalgte. Forskningen skulle dreie seg om soppinfeksjoner, og da han disputerte i 1976, besto avhandlingen av 10 publiserte artikler og hadde tittelen «Studies on Oral Yeast Infection, with Emphasis on Denture Stomatitis». Et sammendrag av avhandlingen ble publisert i desember samme år i NTFs Tidende.

Familiedugnad hvor Ingar har sagd ned trær på deler av hyttetomta. Foto Berit Olsen.

Fra farmakologi til mikrobiologi

Etter at stipendet øremerket farmakologi var avsluttet, fantes det ingen aktuell stilling for Ingar Olsen. Han søkte etter jobb et par steder uten hell, og så fikk han et tre måneders vikariat som amanuensis i farmakologi og toksikologi ved Norges Veterinærhøyskole. I denne perioden ble det imidlertid utlyst en amanuensisstilling ved Institutt for mikrobiologi med den legendariske Jon Jonsen som sjef. Den stillingen fikk han, og dermed var skjebnen beseglet. Ingar Olsen ble mikrobiolog.

Ikke lenge etterpå begynte hans internasjonale karriere som ble innledet med studieopphold i USA. Han tok med familien og tilbrakte studieåret 1979 - 80 ved Forsyth Dental Institute i Boston, som postdoc hos Sigmund S. Socransky. Det andre oppholdet var på tre måneder i 1990 ved Anaerobe Laboratory, Virginia Polytechnic Institute and State University, Blacksburg hos WEC og Lilian Moore.

- Disse oppholdene har betydd svært mye for meg karrieremessig, sier han. Her hjemme førte denne karrieren til at han ble fakultetets første forskningsdekan - en stilling han hadde i sju år under to forskjellige dekaner.

Slekten Olsenella

Vi hadde hørt at Ingar Olsen hadde fått bakterier oppkalt etter seg, og det hørtes imponerende ut. Dette måtte vi få vite mer om. Joda, han måtte innrømme at det er en slekt kalt Olsenella som inneholder følgende arter: O. uli, O. umbonata, O. profusa og O. scatoligenes. Alle disse artene forekommer i infeksjoner i rotkanalen og i karies. Han er svært opptatt av spredning fra munnhulen til andre organer i kroppen, for eksempel til kardiovaskulært vev, lunger, hjerne og ledd. Olsen medgir at uttrykket «Munhålan er kroppens spegel» så absolutt har mye for seg. For tiden arbeider han med forskning som kan tyde på at Alzheimers sykdom er knyttet til spredning av bakterier fra biofilm i munnhulen til hjerte-kar og hjernevev.

Jobben er hobbyen

Redaktøren hadde bedt spesielt om at vi skulle finne ut hva Ingar Olsen gjør når han har fri - for han kan vel ikke sitte ved datamaskinen eller være på labben døgnet rundt? Det viser seg at han driver med en del hagearbeid sammen med sin kone, Britt Solveig Spinnangr, pensjonert sosiallærer og nå ivrig korleder. De har hus på Tåsen og vinterisolert hytte på Tjøme, så der tilbringer de mye fritid året rundt. Og fordi hun liker å gå turer, hender det han blir dratt med på tur. Vi har fått mange fine bilder som viser aktiviteter - til og med utflukter til utlandet. Men da jeg ringte ham sist helg, satt han faktisk ved PCen. Kona var på korseminar, så da var det kurant å ta tilflukt i forskningen.

Britt og Ingar Olsen, Påsken 2018 i Riga. Foto Privat.

Tannstein - en ny utfordring

Kan tannstein som er tusenvis av år gammel si noe om hva slags helsetilstand bærerne av tannsteinen hadde? Det er temaet i prosjektet «ARCH-Gen» som skal gå over fire år, og har fått midler fra Oslo Life Science. Leder av prosjektet er professor Nils Christian Stenseth.

Ingar Olsen skal sammen med et internasjonalt forskernettverk tilknyttet en rekke fagdisipliner gå i gang med dette prosjektet. Det primære målet er å avsløre mønstre og prosesser som har formet det kulturelle og genetiske landskap hos mennesker i Øst-Eurasia i steinalderen. Forklaringen er at tannsteinen til mennesker som døde for tusenvis av år siden, inneholder konserverte cellestrukturer av orale bakterier.

- Jeg skal undersøke hvilken mikroflora som finnes i tannsteinen, hvilke sykdomsfremkallende bakterier som er der, og deres genetiske sammensetning. Bakgrunnen er at bakterielle gener og proteiner holder seg uforandret i tannstein i tusenvis av år, forklarer Olsen.

Tidligere analyser har vist at bakterier og virus som forårsaket alvorlige og dødelige luftveisinfeksjoner hos både barn og eldre, er funnet i gammel tannstein. - Ved Institutt for oral biologi har jeg jobbet mye med spredning av oral bakterier til hjerte, hjerne, lunger og ledd. Det vil derfor bli interessant å se om de samme mikrobene blir funnet i dette prosjektet også, sier han avslutningsvis.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.