logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2018 / 11 / Ikke mindre kjøtt

Ikke mindre kjøtt

FOTO: YAY images.

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld, viser en ny undersøkelse.

- Forbrukerne er usikre på hva slags mat som er klimavennlig og bra for miljøet, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Sammen med kolleger står hun bak en studie som viser at svært få forbrukere er motiverte til å endre sine spisevaner av hensyn til miljøet. Studien er basert på en spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer og et butikkeksperiment.

- I den grad forbrukerne støtter ulike tiltak, som for eksempel å spise mindre kjøtt og øke prisene på kjøtt, er dette avhengig av den enkeltes verdiorientering og eksisterende spisevaner, sier Austgulen.

Forbrukerne i undersøkelsen var skeptiske til om det var deres ansvar å endre spisevanene for miljøets skyld.

Tidligere studier viser at en reduksjon i kjøttforbruket er den enkeltendringen i folks matvaner som vil ha størst innvirkning på klimaet. Denne informasjonen har ikke nådd tilstrekkelig fram til norske forbrukere, mener SIFO-forskerne.

Respondentene i undersøkelsen rangerte fire ulike miljøtiltak fra minst til mest effektivt. Skala fra 1 til 4, der 1 er mest miljøvennlig.

I SIFOs undersøkelse ble deltakerne bedt om å rangere fire tiltak fra mest til minst miljøvennlig.

Norske forbrukere rangerte det å redusere matsvinn som det viktigste tiltaket for miljøet, deretter øke produksjon og inntak av lokalt produsert mat.

Å øke produksjon og inntak av økologisk mat ble rangert som det minst effektive tiltaket for miljøet.

Så mange som en av tre svarte at de ikke visste eller de trodde ikke noen av de fire alternativene hadde noen effekt på miljøet.

Fokusgruppeintervjuene bekreftet at folk er skeptiske til hva de selv kan bidra med.

Mange menn mente at «en skikkelig middag inneholder kjøtt», og de fleste var uvillige til å endre egne matvaner.

De yngste kvinnene hadde mest tro på at de ville klare å endre spisevanene av hensyn til miljøet.

I et butikkeksperiment satte forskerne ut to liknende oppskriftshefter som begge skulle inspirere kundene til å spise flere grønnsaksmiddager.

Heftene ble satt ut i fire forskjellige butikker, og byttet plass etter en stund.

Det ene oppskriftsheftet fremhevet helse som begrunnelse for å spise mer grønnsaker, mens det andre la vekt på klimaet.

- Eksperimentet viste at begge heftene påvirket folk til å kjøpe mer grønnsaker, men at det ikke utgjorde noen forskjell om oppskriftsheftet argumenterte for klima- eller helseeffektene av å spise mindre kjøtt, sier Austgulen.

Forskerne konkluderer med at det sannsynligvis var tiltaket med oppskriftshefter i seg selv som hadde størst effekt - det gjorde det lettere for forbrukerne å spise mer vegetarisk.

Konklusjonen er at de fleste forbrukere ikke er klare for å omgjøre sine spisevaner til det som er best for klimaet eller miljøet.

- Dette utfordrer den delen av miljøpolitikken som har som mål å gjøre forbrukerne medansvarlige i arbeidet for å redusere klimagassutslippene, sier Austgulen.

Kilde: Austgulen, M.H. m.fl: Consumer Readiness to Reduce Meat Consumption for the Purpose of Environmental Sustainability: Insights from Norway. Sustainability (2018) (sammendrag) https://doi.org/10.3390/su10093058

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.