logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2018 / 11 / Stabilitet av bittforhold og fortannsstilling, og betydningen av retainere på lang sikt

Stabilitet av bittforhold og fortannsstilling, og betydningen av retainere på lang sikt

Tannregulering er hyppig brukt for å korrigere bittfeil av ulik art. Men hvor stabilt er resultatet på lang sikt? I Ragnar Bjerings doktorgradsprosjekt har han studert tre aspekter ved langtidsstabiliteten etter tannregulering: 1) stabiliteten av bittet som helhet, 2) stabiliteten av fortennene spesielt og 3) betydningen av stabiliseringsapparatur for fortannsstillingen.

Pasienter ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), ble kalt inn til kontroll 10 år etter at tannreguleringen var fjernet. I tillegg studerte Bjering og medarbeidere et noe eldre pasientmateriale fra Universitetet i Bergen, samlet inn 12 år etter endt behandling. For Oslo-materialet forbedret tannreguleringen bittforholdene med ca. 90 %. 10 år senere var forbedringen ca. 80 %, et svært godt resultat.

Fortannsstillingen var den delen av bittet med størst tendens til endring over tid. Dette er i tråd med eksisterende kunnskap på området og var forventet. For overkjeven var tilbakefallet direkte knyttet til grad av korreksjon under behandling. I underkjeve front var ikke denne sammenhengen like sterk; mange har en tendens til å få økt trangstilling i dette området uavhengig av utgangspunkt.

Funnene i prosjektet kan ha betydning for valg av stabiliseringsapparatur, og tyder på at lang stabiliseringsperiode i overkjeven er viktigst for pasienter med større skjevheter før behandling. Mange av pasientene som i overkjeven fikk både stabiliseringsplate og limt retainer, kunne trolig klart seg med bare en plate. For underkjeve front fant man jevnest tannstilling hos pasienter med lang stabiliseringsperiode - men forskjellene etter tre, fem og ti års retainerbruk var heller moderate. Videre viste Bergensmaterialet at akseptabel tannstilling også kan sees etter bare en kort (to år) stabiliseringsperiode.

Da bruk av limte retainere over lang tid kan ha uønskede effekter på tannhelsen er det viktig med mer forskning for å kunne finne skjæringspunktet mellom god stabilitet og lav risiko for bieffekter.

Personalia

Foto: Jørgen Barth, UiB.

Ragnar Bjering disputerte 27. april 2018 ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Stability of occlusion and anterior tooth alignment - the influence of retention in a long-term perspective». Forskningen ble gjennomført ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo og Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen. Veiledere var professor Vaska Vandevska-Radunovic (UIO) og førsteamanuensis Marit Midtbø (UIB). Ragnar Bjering har spesialistutdannelse i kjeveortopedi fra UIO (2015), og jobber i dag i privat praksis i Oslo.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.