53e23350c9ce004b04960f26_tannlegetidene_logo.png

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2010 / 14 / Be­geist­ring fryder
Åpningsforedraget, NTFs landsmøte 2010:

Be­geist­ring fryder

– Bare spytt ut det dere ikke liker, sa prest og forfatter, eller ordbruker, Per Anders Nordengen, før han serverte sine verbale smakebiter. De smakte godt.

Livet er et stigespill. Du kommer ikke i mål før du har opplevd noen nedturer. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix.

Bestefaren var jordbruker, faren var ordfører og selv er han altså blitt, ordbruker. Per Anders Nordengen, som sier at det ikke finnes noen fasit­svar her i livet. Og at in­gen er fullt og helt det ene eller det andre, det vil si at vi er mange ting, alle som én; og alle er vi stykkevis og delt.

Ordbruk

Ord bygger opp, ord river ned, de gjør godt og de gjør vondt. Og livet er ikke det verste man har. Nordengen mener for øvrig at Svante fra Svantes lykkelige sang med nevnte refreng har både KOLS, hjerteflimmer og psykiske problemer. Samtidig med at han er frisk nok for livet.

Han lodder ikke dypt i livsalvoret, Nordengen, men han får forsamlingen til å lytte. Utgangspunktet er åpenbart for de fleste av oss: Det går ikke an å leve uten å rystes. Det er helt normalt å oppleve krise og ha vonde følelser av og til. Sorgen og smerten er en like selvfølgelig del av livet som latteren og gleden.

Livet er et stigespill

Det er in­gen som kommer seg igjennom livet uten minst én nedtur. På ­våre livsscener utspiller livet seg med både planlagte og uventede hendelser. Her er ­både komedie og dramatikk, latter og tårer, glede og sorg, kjærlighet og svik, løssluppenhet og alvor, akkurat som i teateret. Et teaterstykke trenger en regissør for at prosessen og fremføringen skal bli så god som mulig. På samme ­måte trenger også livet regi. I stor grad kan vi selv be­stem­me hvem som skal trekke i trådene og hvem som skal ­være hovedregissør i ­våre liv.

Det er mye vi kan ta regi over i livet, samtidig som det er mange hendelser vi ikke kan forutse eller planlegge. Mange har erfart at livet ble et uforutsigbart drama som ikke kunne kontrolleres. For eksempel da den uventede ulykken inntraff, eller da den utenkelige atskillelsen ble et faktum. Eller da den meningsløse sykdommen kom brått eller snikende.

Å mestre livet er å makte å ta regi over eget liv, uansett om det som skjer er planlagt eller ikke. For å klare dette er det viktig at vi konsentrerer oss enda mer om hvordan vi kan trene opp også den psykiske helsen.

Vi kan øve oss på å mestre mer av livets belastninger. Vi kan trene oss til å bli flinkere til å leve med sårbarhet og skuffelser. Og barna ­våre må også bli forberedt på at livet også kommer til å medføre motgang og ubehagelige endringer. Oppdragelsen må ­være så trygg at den gir ballast til å ­bære det som livet uunngåelig vil bringe av motgang og endring.

Per Anders Nordengen har både begeistring og giftering. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix.

Ord med ring

Nordengen er spe­sielt glad i ord som slutter på ring. Han samler på dem, og jeg tror han sa at han var oppe i 900 nå. Be­geist­ring og sutring er to av favorittordene. Særlig begeistring. Sutring liker han ikke så godt, det er bare det at det er så mye av det. På fingeren har han en helt spesiell ring. Det er faktisk en begeistring. Og så har han gifteringen da, naturligvis.

Den vanskelige kjærligheten

Per Anders Nordengen har skrevet tre bøker: Livsglede i livsalvoret, Når forandring ikke fryder og Alt har sin tid.Den neste skal hete Men vanskeligst av alt er kjærligheten.

Kjærligheten er ikke så lett å holde liv i. Det er kanskje lett å bli forelsket, men hva med etterelskingen? Når sa du sist til din kone at du etterelsker henne? Eller når fikk mannen din denne beskjeden?

Typisk!

Hver gang det skjer noe dumt utbryter en lang rekke nordmenn: Typisk! Men er det så typisk at kaffekoppen går i gulvet og knuser eller at kofferten ikke kommer frem til riktig destinasjon? Er det ikke mye mer typisk at den kommer? Det synes Nordengen. Så hver gang kofferten åpenbarer seg på bagasjebåndet på flyplassen, griper han tak i den og utbryter ­høyt og tydelig: Typisk! Før han går videre i livet, med kofferten sin, som typisk nok kom denne gangen også.

Og dermed var NTFs landsmøte 2010 åpnet.

Ellen Beate Dyvi
Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.