Helseministeren på NTFs landsmøte:

Går det mot et tredje fakultet?

Uten å ville ta et endelig standpunkt til et tredje fakultet, lot helseminister Tore Tønne det skinne gjennom at det etter hans mening er sterke grunner som taler for å få tannlegeutdanning i Tromsø i sitt åpningsforedrag ved NTFs landsmøte i Oslo. Samtidig varslet han en prøveordning med utvidet skjerming av eldres tannhelse i 2–3 fylker, og med friske midler. Hvis forslaget til statsbudsjett går gjennom, kan det dermed ligge an til en faktisk økning i offentlig tilskudd til tannhelsearbeid.

– Når store deler av distrikts-Norge mangler tannhelsepersonell, finnes det ulike måter å løse dette på, men jeg tror ikke det er mange andre løsninger enn å få øket utdanningskapasiteten, sa Tønne, som hevdet at utenlandsk arbeidskraft aldri kan bli annet enn et supplement og at problemet må løses ved egne ressurser.

– Det er kontroversielt hvor og hvordan dette skal skje, og jeg vil ikke gi noe endelig synspunkt på det. Men resonnementene er gjenkjennelige fra diskusjonen om medisinerutdanningen i Tromsø. Det må være riktig å se på de erfaringer de har høstet der, og vi kan ikke se bort fra at det er en sammenheng mellom hvor rekrutteringsproblemene er og hvor utdanningen skjer, sa Tønne.

Han pekte på at det er en vesensforskjell når det gjelder organisasjon og finansiering av tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjeneste.

– At det er forskjeller, betyr ikke at noe er galt, eller at tannhelsetjenesten er "gal" når man ser den i sammenheng med resten av helsevesenet i Norge. Norge kommer minst like godt ut som land som har andre og "bedre" finansieringsordninger for pasientene. Men skjermingsordningene er ikke gode nok. Dette er et tema for samarbeid med NTF. Utviklingen i skjermingsordninger innen tannhelse har ikke holdt tritt med det som ellers er gjort innenfor eldreomsorg og andre spesialområder, sa Tønne, som altså varslet forsøk med utvidet skjerming fra 2001.

Helseministeren viste til at det er en internasjonal trend å prioritere helsevesenet og at få land satser relativt sett mer på helse enn Norge. Til tross for en flora av enkeltsaker som tyder på mangel på folk, midler og utstyr, hevdet Tønne at norsk helsevesen i det store og hele er velfungerende og at det ikke er noen automatikk i at økte bevilgninger vil gi bedre resultater.

– Svakheter henger i minst like stor grad sammen med hvordan vi bruker det vi har. Det er lettere å bevilge mer penger enn å angripe underliggende problemstillinger. Og det må være mulig å forholde seg til svakheter og problemer og gjøre det bedre, uten å si at norsk helsevesen ligger langt nede. For det er ikke riktig, slo Tønne fast.

Med nyvinninger og forskningsgjennombrudd så å si daglig, åpnes stadig nye muligheter for diagnose og behandling. IT-revolusjonen gjør at kunnskap om dette sprer seg uhyre raskt, også til ikke-faglige miljøer.

– Men selv om helsesektoren prioriteres høyt, er det ikke mulig å bygge opp behandlingstilbud i samme takt som kompetanseutviklingen. Konsekvensen er at vi sitter igjen med et inntrykk av at det er et økende gap mellom det som er mulig og det som tilbys befolkningen av behandling. Hvordan vi skal håndtere dette, er i dag den mest grunnleggende helsepolitiske problemstilling.

– De fleste avviser at vanlige markedsmekanismer skal lukke dette gapet. Det er bekymringsfullt hvis samfunnet beveger seg i den retning at det som er utviklet ved bruk av felles ressurser bare skulle bli tilgjengelig for dem med mest penger, sa Tønne og slo fast at dette skal være gjenstand for politiske beslutninger.

– Det er et positivt trekk at det som i så stor grad belaster kapasiteten i helsevesenet i en helt annen grad enn før er forebyggbart. Det er ikke mulig å behandle oss ut av problemene. Tannhelsetjenesten er i større grad enn andre deler av helsetjenesten forebyggende. Det er et viktig helsepolitisk mål å styrke primærhelsetjenesten og å gjennomføre de planer som allerede er vedtatt, slik som for psykiatri og kreftomsorg. Men skippertaksplaner er tegn på at tingene ikke er slik de burde være, og det er derfor et dårlig bilde på god helsepolitikk at vi har mange slike planer, sa Tønne.

Han mente at tannhelsetjenesten er mindre fremme i debatten enn den burde være og bemerket at det på helseministerens bord kom færre problemer fra tannhelsetjenesten enn den betydning den skulle tilsi.

Helseministeren viste til at ingen annen sektor innen helsevesenet har lengre og bedre erfaring enn tannhelsetjenesten når det gjelder forebyggende arbeid, og at dette er noe den øvrige helsetjenesten kan dra nytte av. Han sa at kampen mot tobakk er den desidert viktigste saken og at man på dette området trenger økte ressurser, ressurser som vil gi god avkastning.

– På dette området vil jeg invitere Tannlegeforeningen til nærmere samarbeid, sa statsråd Tore Tønne.

Henning A Nilsen